Tor Henning Nilsen

Gamle venn fra Politiskolen. Vi gikk i samme klasse. Saknet deg på faceboka og "etterlyste" deg blant venner, - så først nå fikk vi denne triste meldingen om din bortgang. En siste hilsen til deg, - Hvil i fred

Jeg minnes Tor Henning som en smilende og blid politimann og senere vekter på Flesland. Veldig trist beskjed å få om at han var gått bort så altfor tidlig. Han var en mann med godt humør og gode historier. En mann som hadde et stort hjerte og som viste omtanke og varme for sine kollegaer. Min tørste medfølelse med hans nermeste familie og kjære. Hvil i fred.

Det var et sjokk å få høre at Tor Henning var gått bort. Mine tanker går til barndommen og spesielt tenårene når jeg minnes ham. Vi vokste opp «nedover mot Skjoldaren» begge to - han i Harald Skjoldsveg og jeg i Nordgardsvegen (den veien hadde forresten ikke noe navn de første årene - i hvert fall ikke skilt). Det var knapt med barnehager den gang, så vi lekte med de ungene som bodde i nabolaget og omegn. Det var Terje Hopland - som bodde under Olsen, Knut og Jostein Bøe, Vidar, Arne Bruraas, Cato, Trond og Ove Torsøe og Asbjørn i Skoldarbukten og noen oppover mot Skjoldlia som jeg i farten ikke kommer på hvem var. Noen jenter var der også, men de ble satt på vent til tenårene. Det var mange bursdager og da gikk vi til hverandre. Jostein og jeg hadde samme dag, men kan ikke huske at det var noe problem - vi klarte fint to på en dag. Ellers var det selvfølgelig 17ende og julaften som var de store dagene. Vi brukte å kappes om hvor mange pinner vi hadde klart på julaften, tror Tor Henning lå litt foran meg der. Ellers gikk det i cowboy og indianer vår og sommer, bading og huleekskursjoner, slåttonn med Ola og Birkeland og bananbomming hos Einaren, lek med patroner som vi fant etter krigen og klatring i trær og lek med slengdisser. - Det var fullt med trær i nabolaget vårt den gang. Om vinteren var det ski på «Einaren» og «Olamarken» og vi hadde også hoppbakker begge steder. Ved løyper som krysset bilvei hadde vi vakt som ropte når det var klart - og det var det jo som regel. Tor Henning var alltid blant de beste i bakkene og også i de fleste andre idretter som vi var borti. Men jeg slo ham i stavsprang, med 3,5 m bambusstav innkjøpt på Nefa - der faren jobbet. Tror også jeg var bedre i spyd, men kanskje bare fordi han ikke var så interessert i akkurat det. Vi var begge med i Fana IL. Da vi begynte på Skjold skole så havnet vi i hver vår klasse. Noen må ha vært dårlig i geografi for det var bare Lars Johan og jeg som havnet sammen med de fra «dyreveiene» og Traverbanen. Lars Johan byttet, men jeg var veldig begeistret for en av jentene og derfor fornøyd med min klasse. Etter noen år så begynte vi begge i skolemusikken - for et eller annet skulle en jo holde på med. Tor Henning tror jeg var mer oppriktig interessert. Men så var han jo også en stilig kar i uniform - noe som jeg etterhvert ikke kunne fordra. Det toppet seg på et stevne på Kaland skole - da svimte korpsaspirantene av som fluer i solsteiken - og det var selvfølgelig pga de mørkeblå uniformene. Jeg slapp med sjokket, men hadde en gang for alle fått bevist at alt med pers var noe dritt. Jeg kom meg løs, men Tor Henning ble og fortsatte i ungdomskorps. All respekt for det, jeg tror virkelig han trivdes med det. Men blikkinstrumentene ble etterhvert byttet ut med ekte saker - og noe som lignet på langt hår. Vi fikk begge vår første gitar, Tor Henning sin tror jeg var en Hagstrøm og min en dråpeformet Kawai. Forsterkere var det ikke snakk om ennå og på første øving så stilte vi med bananstikker og 8 gamle radiokabinetter. Det ble nå lyd av det også. Hans Petter har skrevet litt på tvers om dette, men mener at dette var en gjeng før bandet han skriver om på skoleavslutningen. Der var forøvrig Tor Henning og Knut Bøe med - og det var Knut som røk en streng på vei opp på scenen. Men det blir jo bare flisespikkeri. Tor Henning var i hvert fall den som var mest uredd i forhold til vokal - og som gjorde den jobben helt flott. Siden ble det band nr 3 oppe hos Geir Anker Olsen - med TH på gitar og vokal og meg på bass. Husker ikke om vi gjorde stort mer enn å øve, men litt mer fart ble det da vi ble kjent med Svein Søviknes - Musen - som både hadde instrumenter og øvingslokale. Og Eivind Bjarnoll ble med på slagverk. Slikt ble det mange bussturer ut i Steinsviken av og vi fikk vår ilddåp både i det ene og det andre. Vi hadde nå forresten allerede da trent på satsen til salig Nils Nilsen i flere år. Med denne gjengen ble det nå noen opptredener her og der. Kan ikke huske at vi fikk betalt noen steder, men det var nå ikke så nøye så lenge vi var i kost og losji hjemme samt fikk bruke lommepengene som vi ville. Vi hadde det gøy og var med jenter på kveldene. Åshild, Eirid, Bjørg, Linda, Torunn osv... Sommeren -70 skulle vi på telttur til Sørlandet. Vi var litt skeptisk på Mandal fordi vi hadde hørt at de hatet bergensere, men etter å ha kommet til Haugesund så var vi egentlig helt fornøyd. Vi slo oss til på Haraldshaugen Camping og ble raskt kjent med de innfødte - særlig de av hunkjønn. Tor Henning var en forløser på det området - og som regel uten at det ble for mange ømme tær. Vi satt vel egentlig en slags rekord der - tror vi var de eneste som var der den sommeren uten å få med seg at det var den første Haugesundfestivalen. Det skjønte vi først når vi kom hjem. Selv tok jeg det igjen året etterpå. Etter den sommeren så var vi ikke så tett sammen mer. Vi begynte på forskjellige skoler og jeg i byen. Tor Henning tok sertifikat og jeg husker det ble mange turer med den blå boblen rundt i Fana. Grimseidsvingene var et yndet utfartssted i så måte. Jeg spilte i band med gutter i byen og med øving tre ganger i uken så ble det ikke så mange slaraffendager som før. Men Tor Henning var nå på øving med oss en del ganger og kom på steder vi spilte. Og så dro vi jo en del på lokalet rundt omkring, både Mildenøstet, Fanahammeren, Lysekloster, Søreide, Fana Roklubb m.m. Tor Henning havnet siden i Garden etter det jeg vet, mens jeg var i Heimevernet på Ulven. Så ble det helt forskjellige yrkesvalg og geografier på oss begge. Han stiftet familie mens jeg levde ungkarslivet til jeg var passert 50. Først da begynte vi å treffes og snakkes en del igjen, men likevel så alt for lite. Det ble mest høflige «likes» og fraseutveksling her på FB, men det skulle så gjerne vært mye mer. Tror de fleste i vår alder liker å mimre - og vi hadde jo så mye å mimres om. Det lille jeg fikk se av ham de siste årene likte jeg. Synes han var blitt en inkluderende og fin fyr som jeg var stolt av å ha hatt som venn i oppveksten. Og han kunne uhemmet fortelle når han var glad i folk. Jeg tror på et liv på jorden og der var du ganske god, Tor Henning. Hvis det kan lindre noe så sender jeg masse ønsker om det til familien. Hvil i fred, gode venn.

Min gode venn og mentor Tor Henning, så trist å miste deg. Du skulle bare visst hvor mange av dine kollega som sørger over din bortgang. Nå går tankene til Elisabeth og dine barn, og måtte du nå kvile i fred. Selv om ordene er få, så er tankene flere

Kjære Tor Henning. Det var et enormt sjokk å miste deg! Det gikk så fort og det er helt uvirkelig. Vi satt og snakket, tøt og koste oss i det ene øyeblikket. I det neste var du borte. Vi var ikke bare kjærester, men og verdens beste venner som kunne snakke om alt. Du var så god å ha i livet mitt. Det gjør så utrolig vondt. Vi hadde det alltid så kjekt sammen, men nå er du ikke lenger her. Jeg vil alltid være glad i deg og kommer alltid til å savne deg. Du lever videre i hjertet mitt.

Trist og bare trist. Hvil i fred du gode Tor Henning. Gode tanker til dere 3 barn ♡♡♡ , barnebarn og kjæresten til Tor Henning ♡