Astrid Skutle

Kjære mor. Det er blitt så stille, og jeg savner deg sårt. Men minnene om deg gjemmer jeg i mitt hjerte. Sov godt kjære mor, til vi møtes igjen. For alltid glad deg.

Borte men ikke glemt. Himmelen har fått en ny stjerne.

KJÆRE VAKRE MOR Mitt hjerte fortsatt blør, over den stengte dør, din smerte, jeg kjente i mitt hjerte, dine tårer i mørke, jeg kunne ikke tørke, din siste sommer, var omme, men ingen ville forstå hva som trengte på. Det haste med å få klemme, for lyset der fremme, jeg kunne ikke gjemme. Ba det vente, men det var klar for å hente. Klarte ikke å være blid, når vi hadde så dårlig tid, men ingen ville høre, bak de stengte dører. Men nå er du fri og svever nok med din egen vri, blant englevinger som rundt deg svinger, Så når jeg hører fuglekvitter og ser stjernenes glitter, vil tankene gå til deg, med hilsen fra meg, som har så mange gode minner som aldri forsvinner, gjemt godt i mitt hjerte selv om det fortsatt smerter. Savner deg så sårt, Vi sees igjen kjære mor..

Kjære mor. Det tentes en ny stjerne på himmelen i natt. Savnet er dypt, men når jeg ser den skinner minnes jeg deg og tankene blir gode. Takk for alt du har vært for meg. Vi sees.