I dag skulle du blitt 68 år gammel, verdens beste tante. Det har ikke gått en eneste dag siden du døde at jeg ikke har tenkt på deg. Jeg har deg med meg om natten, det var tiden vår, da kjenner jeg at du er der med meg. Som jeg savner være tiiiimesvislange telefonsamtaler, overnattinger og spennende, til tider farlige utflukter, hehehe. Forholdet vårt var helt unikt.
Du var der for meg hele livet; også i mine lange, syke år. Du visste hva som var hva. Du kom ofte til meg og mor - og vi kom ofte til deg. Du var en helt utrolig støtte, og ingen kunne le som oss 3. Selv i mine mørke tider. På overnattinger ble det mye galskap, hehe; i alle dager hva vi fant på ️
I 2020 ble vendepunktet for meg. Jeg kom i koma, jeg fikk multiorgansvikt og GBS. Jeg ringte deg når jeg fikk ut respiratoren, når jeg kom til Nordås. Jeg snakket med deg bare noen timer før du døde, og for første gang på flere år hørte du meg edru. Du skulle komme på besøk til meg - endelig hadde de åpnet for det. Det var korona, så i månedsvis hadde jeg vært uten besøk. Natten ble til dag; og jeg gledet meg sånn til du kom, endelig. Jeg telte timene. Istedet fikk jeg beskjeden om at du var død. Jeg forsto det ikke. Deliriumet kom tilbake. Jeg klarte ikke ta det innover meg. Jeg fikk permisjon til begravelsen din, og jeg trodde hjertet mitt skulle stoppe den dagen. Jeg tenkte: «Det har overlevd så mye nå, forstørret hadde det og blitt, men DETTE kom det ikke til å takle».
Jeg savner deg så inderlig, min nydelige, fantastiske tante; som jeg var så lik. Mine brødre sier at jeg er deres tante Elisabeth for mine egne tantebarn - og det er bare verdens fineste kompliment. Du var så glad i Edward; og jeg vet hvor utrolig engasjert du hadde vært i jentene og (snart 3 jenter!) ️Jeg har store sko å fylle som tante; og jeg skal gjøre deg stolt ️ Jeg har deg i hjertet hver eneste dag, jeg tenker på deg flere ganger om dagen, når jeg drikker kaffe, når jeg ser andre spise sukkerbiter, når jeg får gode eller dårlige nyheter - jeg har så lyst å ringe deg.. Jeg har så lyst å se deg. Jeg vet hvor du ville bli tatovert, det snakket vi om; du ville ikke på ryggen - av din spesielle grunn, hehe.. Det blir snart ordnet ️
Tusen takk for alt du var - og er for meg. Tusen takk for den enorme betydningen du har i mitt liv. Jeg elsker deg himmelhøyt, verdens beste tante. «Hilse gjengen fra meg» ️ Jeg savner dere så utrolig mye, vi sees igjen en dag. Guuuu kor mye vi har å snakke om da.. ️ Jeg skal opp på alle gravene deres nå, hilse på. Du var og så flink til det. Jeg har såklart med kaffe og sukkerbiter til deg ️ Jeg elsker deg tante ️
Jeg fikk den triste beskjeden fra felles venner, det var jo ikke så lenge siden vi sendte meldinger til hverandre. Du vil bli savnet kjære Elisabeth. Hvil i fred️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️
Kjære Elisabeth.
Du og pappa var to utrolig herlige mennesker, du gjorde pappa utrolig glad og det gikk an å se.
Jeg savner så inderlig den daglige telefonen jeg pleide å fra deg ( eg vil bare tyte litt) det gjør vondt å ikke få den lengre.
Tenker mye på deg, Marie og Andre️
Kjære Elisabeth.
Det var med tungt hjerte eg fekk veta at du hadde gått bort. Tar med meg alle våre gode minner. Husker godt vi var på byn ilag ein gong i måneden i fleire år; me kjøpte alltid med oss leker tilbake til mine 3 og Andrê. Du sa alltid: "Eg har krangla med alle, men ikkje med deg Irene." Me hadde alltid et godt forhold med mykje moro og latter. Har kjent deg i over 30 år - så savnet er stort. Du har alltid vært så flink å strikke - og lage ting, du strikket masse fint til meg og mine små opp igjennom tidene. Du var et menneske som var veldig lett å like og bli glad i. Vi hadde alltid noe å prate om, så vi kunne stå i telefonen i timesvis. Eg gjemmer deg inne i hjertet mitt - som et dyrebart minne. Takk for at eg fikk være din svigerinne.
Lisbeth.
Min kjære storesøster Lisbeth.
Min storesøster som jeg har hatt i snart 56 år.
Som skrøt av at du byttet bleier på meg.alltid, faktisk ved enhver anledning
Som var der for meg, hele tiden, alltid, selv om jeg ikke alltid skjønte det
Du som var en stor del av mitt liv, hele mitt liv, selv om jeg ikke alltid skjønte det
Som var der når jeg vokste opp, var vår sjåfør og ankerpunkt da jeg var russ.
Den som alltid var der, som jeg besøkte først hver gang jeg kom hjem fra marinen Du var bare alltid der du.
Som var der for Ronny, Maria og etter hvert Andre. Dine barn, intet betydde mer enn dem. Dine inderlig kjære..
Du mistet Ronny i 1992. En tøff ting for oss alle, men aller mest for deg. Noe som preget deg, noe du alltid visste og mintes til din siste dag. Vi mistet mamma og pappa, bror Allan. Ove i 2012, så Tor Henning i fjor.
Onkler og tanter, kusine Bente. Så mye.Så veldig mye. Og også fler du brydde deg så mye om..
Vi har hatt gode tider sammen Lisbeth. Vi har også kranglet. Vi har slåss. Dessverre i en periode pga andre som ønsket å splitte oss.
Men, alltid har vi hatt det vi har hatt. Du var min storesøster, jeg var din bittelillebror
Vi vokste opp på Valle. Med mamma og pappa, vår bror Allan.
De er døde nå, du var den siste av «vår» gjeng bortsett fra meg.
Jeg er utrolig glad for at vi fant tilbake til hverandre, og at vi i de siste årene har hatt så god kontakt. Daglige telefonsamtaler, daglige oppdateringer, daglig deling av både positivt og negativt, sorger og gleder. Vi vant Lisbeth, det snakket vi mye om. Vi fant hverandre igjen, vi var det vi alltid skulle vært, sammen. Det er jeg så utrolig glad for.
Av en eller annen merkelig grunn snakket vi mye også om død. Greit nok, du snakket mest med Bodil, men jeg var en del av det. Vi visste hva du ville, og det har vi bragt videre til Maria og Andre.
Du sa også at om du skulle dø, så måtte vi ta vare på de to, på dine barnebarn. Det lover jeg og vi at vi alltid vil gjøre, de er vår familie og vi vil være der alltid for dem.
Du trodde på engler, som vi gjør. Du visste at når du døde ville du være helt fri for smerter, og være den som våket over de du var glade i. Vi vet du er der kjære Lisbeth. Du er der for alle du var glad i, alltid..
Jeg har aldri vært glad i dikt eller poesiMen Bodil skrev dette for mange år siden
Tenk å være en løvetann
Sterkere enn
Den sterke
Kan tråkkes ned
Og reise seg igjen
Strålende
Høyreist og flott
Ikke minst stolt
Den trekker seg ikke tilbake
Hvor forhatt den enn er
Den lyser opp
Hele gressletter
Alene
Den lever sitt eget liv
Og lyser ubevisst opp
Andres hverdag
Tenk å være en løvetann
Lisbeth, min kjære Storesøster
Du var en løvetann.
Aldri alene fysisk, men alene fordi du alltid brydde deg mer om andre enn deg selv.
Fordi du bekymret deg om andre, men samtidig ikke ville si noe om hvordan du selv hadde det
Det som betydde noe for deg var de du var glad i hadde det bra, du sa sjelden hvordan du hadde det.
Du var en løvetann, sterkere enn de sterke Den som vokste gjennom asfalten, for de du var glad i.
Jeg er så utrolig glad for at endelig, etter så mange mange år, jeg og vi fikk vite mye av det du har tenkt, hva du ønsket
Og jeg lover Lisbeth, jeg, og Bodil, som du ønsket, og vi også ønsker, vil være her for Maria og Andre, for Iselin, Simen, Celine og Oskar
Jeg vet du er der et sted, på min høyre skulder om du der fornøyd, på min venstre om du ikke er fornøyd.
Du var, og vil alltid være, min Storesøster.
Hvil i fred min kjære Lisbeth, du er med alle du har mistet.
Det er min trøst, at du er uten smerter, og med de du elsket og mistet.
Kjære gode Lisbeth min.
Du kom fykende inn i livet mitt, storsnutet og kjærlig. Da startet et vennskap og slektskap som for alltid vi være uerstattelig. Vi ble hverandres beste venner, støttespillere og sjelevenner. Hva skulle vi gjort uten hverandre. Jeg vet ikke.
Da delte ditt liv på godt og vondt med meg. Jeg har hørt så mange historier om alt og ingenting, men når jeg nå ser hvor mye du virkelig sa til meg må jeg bøye meg ydmykt og takke for din tillit. Jeg snakket med deg hver eneste dag og jeg elsket kontakten vi hadde. Du var tidligere oppe enn meg så som oftest ringte du først, - har du fått kaffi Jada masa var ofte mitt svar.
Hvor er min masa nå Jeg vet du trodde som meg på at engler passet på og du lovet du skulle være der. Jeg venter på at du skal ringe hver dag. Kan engler ringe Jeg håper det. Jeg venter og kommer alltid å vente på svar. Jeg vet det kommer. Jeg har spurt hver dag. Jeg venter.
Du brydde deg om alle, men var veldig redd for å være til bry.
Du brukte mange timer på å fortelle meg hvor stolt du var av dine barn og barnebarn. Alle små og store ting delte du. Jeg var så glad for å få bli en del av hele din familie som jeg ikke kjente så veldig godt, men følte jeg ble veldig nær. Jeg smilte med deg hver dag du var glad. Jeg presset deg, lo med deg og gråt med deg. Skjedde noe ringte vi hverandre og vi delte det. Positivt eller negativt.
Du var alltid der for andre, ville alle skulle ha det bra. Du var skuffet over dem som skuffet deg. Du prøvde på alle måter å gjøre alle til lags, men det var ikke alle som skjønte at du nesten utslettet deg selv for å være tilstede. Det var ikke alle som skjønte dette og hva din historie preget deg. Det skulle mye til for at du ga opp mennesker og når det skjedde var det virkelig etter mange runder.
Du var unik du min kjære svigerinne. Kommer aldri til å finne en dame som deg. Det vet jeg. Vi snakket mer om døden enn jeg skjønte underveis. Jeg er glad for det nå, for nå vet jeg mer hva du ønsket. Du sa. Skjer det noe med meg, ta vare på ungene mine og deres familier. Det vil vi gjøre med glede. Jeg elsker familien din via deg. Den er unik som deg, vi skal holde kontakten, men kommer alltid til å savne deg der.
Vi skulle samles her på Kreta, kose oss max. Vi skulle vise deg frem som gode du, du skulle blomstre og bare kose deg. Kan man gjøre det fra himmelen vil du få følelsen når hele familien kommer hit så vi kan klemme dem og vise dem frem. Du vil klappe og være stolt av det vi skal få til sammen. Du vil for alltid være min engel og jeg er så takknemlig og glad for at du lot meg få bli en del av ditt liv.
Kjære Lisbeth, du har fått fred nå. Jeg unner deg hvilen, men savner deg så sårt.Så inderlig glad i deg.
Kondolerer
Bare Gode Minner
Hilsen Kjellaug, Britt Elin, Karl, Håkon, Kjell Arvid